Shirley ble født tirsdag 10. juni 1941 på 45 Foxley Road, Thornton Heath, i London til George og Doris Goodman. Hun hadde en eldre søster, Sylvia; en eldre bror Derek og yngre bror Malcolm - alle som dessverre har dødd.
Da Doris skulle føde, fikk George beskjed om å ta med Sylvia og Derek ut for dagen. Da de kom tilbake, hadde Doris født en jente. Da Hilda (Doris' søster) diskuterte potensielle navn på den nye babyen, sa «Hvor ble du av?» Svaret kom tilbake - Til Shirley Hills i Croydon. Og så ble spørsmålet stilt 'Hvilken måned er det? Juni. Ok, la oss kalle henne 'Shirley June'. Så det var slik hun ble navngitt.
Under Shirleys barndom bodde familien i Tottenham. Hun likte egentlig ikke skolen, men hun likte å gå i Robin's Mission Church og i 1956 fant hun Jesus som sin personlige frelser og konge. Dette skulle markere begynnelsen på et livslangt forhold til Gud som formet hele Shirleys liv.
Da hun sluttet på skolen var hennes første jobb på Gestetners fabrikk med å lage duplikatmaskiner.
I 1965/66 gikk hun på Moorlands Bible College i Christchurch, Dorset før hun gikk videre til The Missionary School of Medicine ved Great Ormond School i London. Her fikk hun fagbrev i elementene medisin og kirurgi’.
I 1967 flyttet familien til Exmouth, Devon da faren trakk seg fra forsikring og ønsket å være nærmere familien.
Fra 1967-69 jobbet Shirley ved Stoke Lyne Hospital for mentalt funksjonshemmede barn. Her ble hun oppfordret til å ta sin statlige sykepleierutdanning - som hun behørig fullførte, mens hun trente ved Exeter RD & E Sykehus.
John begynte å jobbe hos Ambrosia i Exeter i 1968 og bodde i Exmouth. Han ble venn med en ung familie som bodde noen dører unna, kalt Mike & Sylvia. De deltok i en liten kirke som møttes i den lokale eiendomsskolen, en datterkirke til Exmouth Baptist Church.
I 1969, en søndag kveld dro de til Baptistkirken i Exmouth, og Sylvia sa til John 'Se den jenta der borte, det er min søster'. Han så over et overfylt rom og så den vakreste jenta - det var Shirley. Sylvia introduserte dem begge og som de sier "resten er historie". John og Shirley utviklet et forhold og ble gift 19. august 1972 i Exmouth Baptist Church.
Etter å ha fullført sin statlige sykepleierutdanning, dro Shirley tilbake til Stoke Lyne Sykehus til det la ned i 1972.
*Sidefortelling - John fortalte meg at år senere mottok han et brev fra en mann som dro til Stoke Lyne som gutt. Han hadde blitt kjent med Jesus som et resultat av Shirleys vitnesbyrd og fant John på en eller annen måte på internett og ville at han og Shirley skulle vite det.
Fra 1972-73 jobbet Shirley som servitør på Imperial Hotel i Exmouth.
I februar 1974 fikk John og Shirley sin første sønn John, og i august 1976 ble deres andre sønn Thurstan født. Jeg vet at Shirley elsket dere begge dypt og var veldig stolt av dere.
Fra 1974 til 1988 jobbet Shirley på Chollacot sykehjem og holdt nattevakt.
De bodde i en gruvearbeiderhytte i Trelawney Road, Tavistock, og taket i salongen var dekket av fiberplater. Andre hytter på veien hadde synlige bjelker og John ville også ta ned taket og også frilegge bjelkene. En natt mens Shirley var på jobb, med hjelp av guttene, dro han ned taket. Over 100 år med kalk, edderkopper og støv ramlet ned og dekket salongen. Morgenen etter da Shirley kom hjem og så synet, tok hun det bare med ro. Det var begynnelsen på å bo på en byggeplass da John bygde et tilbygg på huset. Men Shirley aksepterte smuss og ulemper da hun kunne se sluttresultatet.
I mars 1988 bestemte John og Shirley seg for å gjøre et stort trekk fra sør til nord - til en liten by som heter Horbury, hvor de overtok et postkontor, hjørnebutikk og smørbrødsalg. Shirley hadde ansvaret for kjøkkenet og tilberedning av smørbrødene, og de ble der til de ble solgt i 2002.
Fra 1994 til 2008 hadde Shirley og John gleden av å se sine 6 barnebarn født - Danniella, Ashley, Lucy, Nell, Bethany og Finn.
I 2003 trakk Shirley seg fra lønnet arbeid, og dette ga henne mer tid til å vie til det hun elsket - familien.
I 2006 besøkte John og Shirley Vision Kirke.
Jeg husker personlig at Shirley fortalte meg at den første søndagen de kom, snakket Gud til henne og sa til henne «Du er hjemme nå». Fra det øyeblikket var John og Shirley en integrert del av kirken vår.
Jeg kan personlig si at de har vært to av de mest engasjerte, trofaste, tjenerhjertede og sjenerøse menneskene vi har hatt i kirken. Shirley var alltid så oppmuntrende for andre mennesker, hun ville alltid ha et stort smil om munnen og ville komme opp og klemme deg i det øyeblikket hun så deg. De var også en sentral del av Flourish Group som møttes ukentlig, ofte i deres hjem. Alle elsket dem begge.

*Julie Historie -
*John Historier -

For rundt 5 år siden begynte Shirley å få smerter i venstre ben. Hun ble gradvis dårligere til hun trengte en operasjon for ny kneskål. Men da hun kom ut av sykehuset slet hun og ville falle av og til. Etter hvert som tiden gikk ble det vanskeligere og vanskeligere for henne å gå.
I april i fjor (2023) forberedte John seg for Flourish-gruppen hjemme hos dem da han hørte et smell. Shirley hadde falt i salongen og lå på gulvet da han gikk inn. Etter at legen kom for å se henne, ble hun sendt til akuttmottaket på Pinderfields sykehus før hun ble innlagt på Dewsbury sykehus hvor hun ble til 2. juni.
Shirley ble deretter overført til Chestnut Care Home, hvor hun mottok omsorgspleie til hun ble flyttet hjem 18. juli, for å bli tatt hånd om av John, familien hennes - i tillegg til å motta daglige omsorgsbesøk 4 ganger om dagen i løpet av denne tiden.
Den 6. desember ble Shirley flyttet til Ashby Lodge Residential hjem for avlastning. Etter å ha blitt undersøkt av legen ble det ansett som nødvendig for henne å bli satt på livets sluttbehandling.
Mandag 18. desember besøkte John henne, som han gjorde hver dag, før han dro rundt klokken 16 på ettermiddagen for å reise hjem og spise middag.
Rundt klokken 19 hadde han mottatt en telefon fra hjemmet med beskjed om at Shirley dessverre hadde dødd.
I dag er en trist dag – full av smerte og lidelse for oss her på jorden – men det er også en dag med håp og glede – ved at Shirley kjente Jesus Kristus som hennes Frelser og Herre. Hun er nå med ham i himmelen, glad, fornøyd og nyter Guds nærvær og nåde.

Familiehyllest – Bethany
Refleksjon
Forpliktelsen og velsignelsen
Kunngjøringer
Utgang Musikk – ‘Wide, Deep & High’ av Cliff Richard



Takk for at du kom i dag og støttet familien vår gjennom denne vanskelige tiden. Hvis du ikke kjenner meg, er jeg Beth, Shirleys barnebarn. Hvor skal jeg begynne? Nanny var en vakker og utrolig kvinne. Hvis du noen gang trengte noe, kan du alltid henvende deg til henne. Hun lyste opp ethvert rom hun gikk i. Jeg og henne pleide å holde soldathilsen. Hun er soldaten min, og hun vil alltid være det. Hun likte å gå til skuespillene og prestasjonene mine da jeg var yngre; hun satt alltid der og heiet på meg. En oppvekst som aldri endret seg. barnepiken var den mest omsorgsfulle personen jeg noen gang har møtt. Hun fylte våre hjerter med glede og lykke. Vi har mange minner sammen. Jeg ville sittet her for alltid og lest gjennom dem. Et av favorittminnene mine er da vi lagde kaker og din beste var sitrondryss-kake; alle elsket dem. Du vil alltid være i hjertet mitt uansett. Jeg vil ikke si farvel til deg. Du er min beste venn og det har du vært siden dag 1. Det var hjerteskjærende å se deg i den sengen og ikke kunne gjøre noe, men du har ikke vondt nå, og du er fri. Jeg besøkte deg i ditt omsorgshjem den 15. desember og alle ble så sjokkert fordi jeg ser ut som en dobbel av deg. Når jeg ser meg i speilet, ser jeg ikke bare meg, jeg ser deg også. Du vil være i våre hjerter for alltid. Du gjorde meg til den personen jeg er i dag, og jeg er så takknemlig og stolt at jeg kan kalle deg, min bestemor. Verden kommer ikke til å bli den samme uten deg. Jeg elsker deg, barnepike.

På den annen side vil jeg rette en stor takk til bestefar. Du har passet på henne siden hun kom inn i livet ditt. Du har fått henne til å føle seg så elsket i alle disse årene dere har vært sammen. Du fortjener verden, og jeg er så stolt av å kalle deg, bestefaren min. Jeg elsker deg også.



John hadde jobbet på Reckitts og Colmans fabrikk i Hull., men han lette etter noe bedre. Han ønsket å bo på Vestlandet, så han lånte telefonkatalogene til Exeter og Plymouth. Han skrev 160+ brev for jobber og endte opp med 4 ansettelser. To avslo han. Det ene var et kjemisk selskap i North Devon. Intervjuet startet fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag hos forskjellige lokale. Han nektet tilbudet og takket ja til en jobb hos Ambrosia Creamery R & D i Exeter. Han kjøpte en maisonette i Exmouth i Brixington nord for Exmouth. Han ble med i et lite kapell. En dag inviterte en nabo, Mike Chering, ham til å gå til kirken hans på en lokal skole. John prøvde det, og det var en god kirke. Mikes kone Sylvia inviterte meg på te. Et vennskap ble bygget opp mellom Mike og Sylvia og Lisa og Marion. Han ble fortalt at kirken var en datterkirke av Exmouth Baptist Church, og hver så mange uker møttes de to kirkene. John tok med familien ned til kveldsgudstjenesten En gruppe ungdommer kom inn og Sylvia sa at jenta var hennes søster. Jeg så en vakker jente over kirken. Etter gudstjenesten tok John familien og Shirley med seg hjem. Shirl skrev til John og ba ham eskortere henne til slutten av året Nurses Party, noe han gjorde. Ikke før julen 1969 og etter å ha snakket med moren sin, innså han at han savnet Shirley, og senere sa hun at hun hadde savnet John. Han forsøkte å kurere henne, og han fridde til henne i 1971. De planla å gifte seg, noe som skjedde 19. august 1972. Fordi Ambrosia ble solgt til Jimmy Goldsmiths Cavenham Foods, ble det meste av selskapet enten solgt eller overført til Lifton. De flyttet inn i Tavistock i mars 1973.



1 - I 1982, da Thurstan var 6 år gammel, ble Shirley en Bever Scout Leader for noen år. Hun var veldig glad og begeistret over å være leder. Hun planla alltid ting som beverne skulle gjøre og likte å lede dem på prosesjoner.

2 - Mens de var i Tavistock, tålte Shirley mye byggearbeid. John bygde et ekstra soverom over kjøkkenet/badet. Og så et tilbygg til siden av huset. Dette var et lekerom/entré og en spisestue/kontor/arbeidsrom. Ovenpå et soverom og nytt bad/dusjrom over spisestuen. Huset var bra og så i 1988 dro de og overtok Horbury Bridge postkontor.

3 - Hver mandag kveld begynte Shirley å ta hunden deres, Penny, på tur. En mandag kveld hørte Shirley en stemme som sa er du damen fra postkontoret. Stemmen, Freda, og Shirley har vært veldig nære venner siden den gang.

4 - En mandag kveld gikk Shirley, Freda, Susan, (Fredas datter) og Penny langs kanalens slepevei. Barn på syklene syklet fram og tilbake og passerer dem kontinuerlig. Shirley sa at jeg er lei av dette, og Penny jaget etter guttene. De stoppet og ble skremt av en liten hund. Da Shirley og Freda kom til dem. Shirley fortalte dem og ba dem om å være fornuftige og være klar over frykten de kunne gi andre.